Historikk isbryting

 NA 16. februar 2007

Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa	Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa	Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

Historikk isbryting, skip og isavgifter m.m.

Ved gjennomgang av gamle dokumenter/regnskaper viser det seg at isproblemer og inntekter/utgifter til isbryting ikke er av nyere dato.

Havnekasseregnskapet for Namsos for året 1899, viser:

Indtegter: 5. Afgifter Fartøyer i Desember-Marts for isvekking (§ 30) = kr. 0,-

Utgifter: 8. Andre Udgifter (specifiseres) Isbryding = kr. 303,14.

Havnekassens budget for Namsos for året 1913/14, viser:

Indtegter: Av sagbrukene for isbryting kr. 200,-,
      (dette er antagelig det vi i dag benevner som isavgift varer)

Utgifter: Isbryting.
Dampsk. Bangsund – fast kr. 500,-,
(En fast utgift for at skipet ligger ”stand by” i Namsos havn.)
 
   Do. Timepenge                  kr. 500,-
   (Utgifter når Bangsund driver aktiv isbryting, i Namsos havn.)

Havnekasseregnskapet for Namsos for året 1933/34, viser:

Inntekter: Isavgift kr. 2652,40
      (Dette er isavgift  for skip og varer)

Utgifter: Isbryting.
D/S. Bangsund – fast  kr. 1200,-
(En fast utgift for at skipet ligger ”stand by” i Namsos havn.)
 
   Do. Timepenge i fl. regnskap kr. 579,10,-
   (Utgifter når Bangsund driver aktiv isbryting, i Namsos havn.)

Som det fremgår av dokumentasjonen er det taubåten D/S ”Bangsund”, fra ”Bangdalsbruget” på Bangsund, som er det fartøyet som er brukt til isbryting.

Havnekassens budget 1913/ 14
Vedtatt 30/6- 1913

Isbrytingen vinteren 1952/53

Utgiftene til isbryting viser at tilgangen på fast isbryter er forandret, her er det innleid rutegående skip, og foretatt sprenging med dynamitt og issaging med motorsag.

Sammendraget i regnskapet for vinteren 1952/53 viser:

Avskrift fra regnskap:

Isbryting vinteren 1952/ 53

Utgiftene ved isbryting siste vinter stiller seg således:
  Isbryting D/S ”Kysten”   kr. 3 149,50
  Isspregning Ø. Nilsen (8 mann)  kr. 2 542,50
  Issaging v/ P. Pettersen  kr.   250,00
  Aursand. Leie av motorsag  kr.    35,29
  Kjøring til Gullholmstranda  kr.     6,00
  Isbryting D/S ”Torghatten  kr. 5 130,00
  Trondheim Cementstøperi (isspregning) kr. 2 420,84
  Regning fra Kemneren i Namsos  kr. 2 410,92
  Regning fra Namdalens D/S   kr. 5 000,00
  Utgifter tilsammen   kr.20 945,05
 Avbetalt med:
  Havnevesenets Isfond   kr. 6 970,00 ( Dette er førstegang isfondet er nevnt.)
  Isavgifter 1952/ 53   kr. 1 394,25     - 8 364,25
  Underskudd    kr.12 580,80

IS- SKJØNN

Nord- Trøndelag fylke fikk den 23. oktober 1942 tillatelse til regulering av Tunnsjøen og 23. juni 1948 til regulering av Namsvatna. Reguleringsdammene var tatt i bruk henholdsvis høsten 1946 og våren 1952.

I et rettsmøte den 27. september 1954 fremla or. sakfører Skøien på vegne av Namsos kommune et prosesskrift hvor det heter:
”Namsos kommune ved/ dens havnevesen hevder at reguleringen i betydelig grad har økt tilførselen av ferskvann til Namsos havn og Namsenfjorden. Dette bevirker et større isdekke på havn og i fjord enn før reguleringen. Dette er til ulempe og skade for trafikken og ferdselen og hvis det ikke av Fylket kan treffes forføininger som avhjelper dette, krever kommunen erstatning jfr. Reguleringslovens § 16.”

Etter en lengre saksgang ble det den 26. januar 1968 avsagt skjønn hvor Namsos havnevesen med flere ble tilkjent erstatning:

Namsos havnevesen.

Kaier og tømmerbommer.
Kaier og tømmerbommer …………….. kr. 19.500,-
Fra og med 1952 til 1/ 7 1963
med 5% fra 1/ 7 1963.
Fra 1/ 7 1963 til 1/ 7 1967 …………….. kr. 6.000,-
Med 5% fra 1/7 1967.
Fremtidig årlig erstatning ………….. kr. 1.300,-

Isbryting.
Fra og med 1952 til 1/7 1963 …………. kr. 30.000,-
med 5% fra 1/7 1963.
Fra 1/7 1963 til 1/7 1967 ………….. kr. 10.000,-
med  5% fra 1/7 1967.
Fremtidig årlig erstatning ………….. kr. 5.000,-
     kr. 65.500,- kr.  6.300,-

Namsos havnestyre krevde ikke overskjønn og ønsket ikke den framtidige årlige erstatning utbetalt som engangsbeløp.
I 1968 var den årlige erstatning på kr. 7875,- pr. 2004 indeksregulert til kr. 56 222,-. (Indeksreguleres hvert 5. år)

Gjentatte henvendelser fra Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk opp i gjennom årene om å innløse den årlige erstatning med en engangs- sum, har alltid blitt avslått fra havnevesenets side.

Utskrift av rettsbok for Namdal Herredsrett vedrørende skjønnet samt korrespondanse i saken finnes ved Namsos havnekontor.

Historikk isbrytere

Brev fra Albert Collett, 09.11.64, der Namsos havnevesen blir tilbudt isbrytertjenester med T/B ”Bangsund”. ( Ny taubåt, bygget i 1960 for Firma Albert Collett ) 

Brev av 27.11.1964, fra Namsos havnevesen til Firma Albert Collett, der det meldes om stor interesse for tilbudet.

Tilbud av 15.11.1966 fra Bangdalsbruket om priser for bruk av T/B Bangsund til isbryting.

Isbryting       kr. 400,- pr. time
Vanelig gange  kr. 200,- pr. time
Stilleliggen    kr. 100,- pr. time

Namsos losstasjon sin losskøyte ”Lille Færder” og senere ”Namsos” ble i tidsrommet 1968 til 1976 innleid fra Losoldermannen i Trondheim til lettere isløsning når den ikke var i tjeneste.
Fra og med sesongen 1977 er ikke lenger losskøyta disponibel.
Brev av 21.03.1984 fra A/S Namsos Trafikkselskap, svar på forespørsel og tilbud om leie av ”Flatanger” til lettere isbryting.

Isbryting: mellom 0800 og kl.1600 kr. 300,- pr. time
mellom 1600 og kl.0800 kr. 400,- pr. time
Leien inkluderer skipets forbruk samt hyre m.v. for kombinert maskin/ dekksmann som holdes av oss.
Havnevesenet forutsettes å holde og betale omkostningene vedrørende fører.

Havnestyresak 8/85
Sitat: År om annet kan det forventes større kostnader til isbryting.En viser bl.a til at T/B ”Bangsund” er solgt til eiere utenfor distriktet, og det kan bli nødvendig å leie isbryterhjelp fra annet distrikt.

En er imidlertid av den bestemte mening, at det fortsatt blir rimeligere å leie skip, fremfor å anskaffe egen båt. Sitat slutt.

Denne situasjonen medførte at Namsos havnevesen ble uten isbryter i nærområdet.

Fra etterjuls vinteren 1985 ble avtale inngått mellom Helge Kalsnes og Namsos havnevesen om bruk av M/S BENTO til isbryting i Namsos havn.

Isbryting: Hverdager 0600/ 1800     kr. 500,- pr. time
  Hverdager 1800/ 0600     kr. 750,- pr. time
  Søndager og helligdager og lørdag etter kl. 1200 kr. 750,- pr. time.
Leien omfatter skipets forbruk og mannskap. Det forutsettes at Namsos havnevesen holder en navigatør.

 Havnestyre sak 15/89

Buner Bukser og Båttransport, tilbud om bruk av taubåten URSUS, som isbryter i Namsos havn. Tilbudet enstemmig vedtatt i havnestyret 05.10.1989. 

Fram til 05.01.04 har Namsos havnevesen benyttet firmaet Buner Bukser og Båttransport AS til isbryting i Namsos havneområde.
Ratene var som følger:
Kjørerate: kr. 2000,- pr. time
Venterate: kr. 0,-

Historikk egen isbryter

Havnestyremøte den 14. januar 1965:
Sak VII Isbryting innen havneområdet.
Det var enighet om at en burde anskaffe en passende båt til isbryting når det gis muligheter for gunstig finansiering av et slikt fartøy.
Havnestyremøte den 25. februar 1965:
Sak IX  Gjennomgåelse av regnskapet for 1964.
Regnskapet var oppgjort med overskudd kr. 7.617,17 som ble vedtatt overført til isfondet.
Havnestyremøte den 4. november 1965:
Sak XXIII Bygging av havnebåt.
Havnestyret vedtok å anbefale overfor kommunestyret at det bygges havnebåt. Båten tenkes finansiert ved lån kr. 125.000,- fra Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk på de betingelser som er angitt i brev av 9. juli 1965 og med tilskudd av inntil kr. 25.000,- av havnevesenets isfond. Saksdokument. 

I 1978 ble det nedsatt en plankomité på 3 medlemmer til å utrede spørsmålet om å gå til anskaffelse av havnebåt/ isbryter. Likeså å fremme forslag om båttype, samt kostnadsoverslag, finansieringsplan og driftskalkyle.
Det ble innhentet flere tilbud på båter fra forskjellige leverandører.
Komiteen innhentet uttalelse fra Statens Forurensningstilsyn om støtte til bygging av fartøy, som ikke fant å kunne støtte dette.
Utvalget for drift av Namsos lufthavn ble kontaktet i samme anledning, som heller ikke kunne gi tilskudd til innkjøp av havnefartøy.
Namsos brannstyre fant heller ikke budsjettmessig dekning for å kunne yte støtte til dette.

Havnestyresak 8/1985 Isavgift. Isbryterfond

Havnestyret vedtar i møte 25/6- 1985 å foreslå at fond til anskaffelse av isbryter endres til fond for isbryting, slik at midler av fondet kan brukes når forholdene nødvendigjør bruk av midler utover vedtatt budsjett.
Avsetning til isfond økes til kr. 25 000,- pr. år, forutsatt at inntekter gir muligheter for dette. Havnestyret vil videre foreslå at det til fond for isbryting avsettes midler inntil fondet har en kapital på kr. 400 000,-.

Behov for isbryting før og nå.

Tidligere ble nesten alle varer skipet med mindre fartøyer bygget av tre, som krevde en isfri havn. Stålbåter var i hovedsak rutegående skip som delvis ble benyttet til isbryting.

Dagens behov for isbryting kan deles i 3 kategorier:

1. mindre fartøyer bygget i tre og aluminium krever isbryting fra det øyeblikk det legger seg tynn is. (”Namdalingen”) Fartøyet er ikke godkjent for forsering av is.
2. mellomstore fartøyer forserer tynn is uten problemer og krever isbryting ved tykkere is og isgang i Namsen. (”Bråholmen”, ”Folla”, ”Sveafjell”) Flere av disse fartøyene er godkjent av myndighetene med isklasse.
 (Isklasse C, kan forsere is-tykkelse inntil 0,4 m)
3. Større fartøyer krever liten assistanse til isbryting. Disse har som regel isklasse C eller høyere.

Responstid

Tid fra det registreres behov for isbryting til isbryting er i gang.

Meteorologi

Mildvær og nedbør med påfølgende kulde medfører en forholdsvis hurtig isdannelse på havnen og i Lokkaren. Temperaturer rundt null grader celsius inntreffer ofte om vinteren, med regn og mye ferskvann i fjorden skal det lite til før isdannelse starter.
Sterk og stabil østlig vind hindrer i noen grad isdannelsen på havnen, men har liten påvirkning i Lokkaren. Vekslende værforhold og flom, fører også til at man komme i den situasjon at isgang i Namsen kan skje flere ganger samme sesong. Det at vintertemperaturene er varierende medfører også en uforutsigbarhet i forhold til vurderinger om isdannelse. Værmeldingene er ofte ikke pålitelige nok til at sikre vurderinger kan foretas på forhånd, og man blir nødt til å selv foreta daglige visuelle observasjoner av havneområdet og Lokkaren for å kartlegge behov for isbryting.

Trafikk- knutepunkt

Namsos er ved etableringen av skyss- stasjon på havnen å betrakte som et trafikk- knutepunkt for ytre Namdal. Hurtigbåtruten ”Namdalingen” korresponderer med busser og har passasjerer som skal videre med disse. Regularitet og forutsigbarhet for hurtigbåten er viktig for passasjerer som skal videre til sykehusene i Trøndelag, fly og andre gjøremål.
Det bør også tas med i betraktningen NTS’ konsesjonsbetingelser om eventuelle krav til regularitet.

I samtale med ledelsen i NTS fredag 28. januar 2005, ble disse bedt om å klargjøre og oversende hvilke krav som er nedfelt i konsesjonsbetingelsene og ekstra utgifter i forbindelse med at MS Namdalingen må kansellere anløp i Namsos.
Se vedlagte svar.

Fra: Øyvind Bukten [oyvind.bukten@ntsasa.no]
Sendt: 30. januar 2005 15:46
Til: Havnekontoret
Emne: Namdalingen - betydningen av anløp av Namsos
 
Hei
viser til samtaler siste fredag
 
Rammeavtalen med NT. Fylke sier ikke noe spesifikt om trekk av godtgjørelse hvis ikke
ruteproduksjonen og eller rutetabellen (avtalte havner) ikke anløpes.
Men det heter i pkt. 7.3: "Rutetilbudet skal opprettholdes innenfor en rimelighet i forhold til avtalt ruteproduksjon."
Hittil har vi ikke fått signaler på at oppdragsgiveren vurderer dette.
 
Imidlertid vil vi påpeke betydningen av å kunne anløpe Namsos havn. Korrespondanse med
ekspressbuss er en viktig del av det daglige kollektivtilbudet helt fra Gutvik. Vi har gjennomgående
billettering som viser at vi har en stor del av de bussreisende kommer fra "oss".
Vi har også en daglig tur fra Namsos-Rørvik og retur midt på dagen.  Her har vi reisende fra Namsos, som har
reist med oss til Namsos men som ikke har behov for en hel dag i Namsos.  Vi har også passasjerer fra Namsos som benytter vårt timelange opphold i Rørvik, og reiser med oss igjen til Namsos samme dag.
Anløper vi ikke Namsos vurderer vi å kansellere denne "midt-turen" av kostnadsmessige hensyn (buss Namsos-Seierstad-retur).
 
Vi påføres store ekstra kostnader hvis vi har Seierstad som siste anløp i kjeden og må etablere bussforbindelse
derfra og til Namsos.  Den viktige korrespondansen mister vi også da.
 
Håper dette gir noe "kjøtt på beina" for å kunne finne ordninger for å holde Namsos havn isfri vinters tid.
 
Høres...
 

mvh
NTS
Ø. Bukten

Innleid båt/ egen isbryter.

Dette er i stor grad et spørsmål om økonomi. Kostnader til innleide fartøyer må settes opp mot vedlikeholds- og driftsutgifter, samt bemanning til drift av egen isbryter.

Avgiftsgrunnlaget ”G” fremkommer ved at summen av fartøyets lengde (L) og bredde (B) multipliseres med sommerdypgående.

G= (L + B) x D

Dypgående settes ikke til mindre enn 3 meter for fartøyer lengere en 20 meter.

Fram til 31.12.1997 ble isavgift fartøyer beregnet på følgende måte:

Eksempel:
Namdalingen =   110 G x kr. 0,10 = kr. 11,-      totalt kr. 22,- pr. anløp. (inn/ut)
Marina =  834 G x kr. 0,10 = kr. 83,40             totalt kr. 166,80 pr. anløp. (inn/ut)

Denne måten å beregne isavgift fartøyer, ble i brev av 15.02.1996 tatt opp med Det Kongelige Fiskeridepartement. 
Svar fra departementet, 20.09.1996 der det klargjøres at beregningsgrunnlaget i flg. Forskrift 1077 av 02.12.1994, kan endres til:
Sitat: Departementet kan likevel i dette tilfellet, på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i saken, godta at isavgiften oppkreves med samme beløp for hvert fartøy uten hensyn til fartøyets størrelse, siden dette kan synes å være best i samsvar med de bakenforliggende kostnadsforhold. Sitat slutt.
 
Fra 01.01.1998, ble isavgift fartøyer beregnet på følgende måte:

Eksempel:
Namdalingen = kr. 22,- inngående og kr. 22,- utgående, total kr.44,- pr. anløp.
Marina = kr. 22,- inngående og kr. 22,- utgående, total kr.44,- pr. anløp.

HAVNE OG FARVANNSLOVEN.

§ 16 KOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET

Pkt. 2. Kommunen skal føre tilsyn med at kaianlegg og andre anlegg og havneinnretninger samt arealer er i forsvarlig stand, og at ferdselen på sjø og land ikke hindres eller vanskeliggjøres.

Konklusjon:

I henhold til avgiftsregulativ for Namsos havn er det vedtatt å innkreve isavgift på skip og varer. Dette innebærer en forpliktelse til å bryte is og kreve inn isavgift fra alle fartøyer og varer.